Stiftet 31. mars 1971

Historien

Bakgrunnen til «the Old English Sheepdog»
Tekst: Kikki Brager-Rankin

I motsetning til navnet, er den «Gamle Engelske Sauehunden» (heretter Kalt OES) ikke en gammel rase. Vi kan ikke følge rasen lenger tilbake enn ca. 200 år. Navnet ble gitt i 1893.

Mange raser av arbeidshunder ble avlet med tanke på arbeidet de skulle utføre og ikke for utseendet. OES er slik en naturlig rase.

Historieforskere har forskjellige meninger om opprinnelsen til rasen. Noen hevder at OES går tilbake til en himalaisk hyrdehund, en stor ulvelignende hund som skulle være opphavet til sheepdogen ettersom det er noen likheter mellom rasene. En annen kandidat er den russiske sauehunden, en stor hund med likhet i type, pels og farge til OES. herfra kan vi følge utviklingen gjennom Europa til Storbritannia. Hunden ble brukt til forskjellige arbeider i vekslende terreng og ble krysset med lokale hunder.

De ungarske rasene Puli, Komondor og Kuvasz, den polske Owczarek, den franske Briard og den skotske Bearded Collie er alle raser med samme opprinnelse og samtlige har typiske gjeterhunds-temperament og -karakter. Hundene ble avlet for egenskaper som intelligens, trofasthet, stedsans og en kraftig kroppsbygning.

Det eldste bildet vi har av en OES-lignende hund er et maleri av Gainsbury fra 1771 som viser Hertugen av Buccleuch med armene rundt en OES(?). Et maleri fra neste århundre av Sidney Cooper viser et portrett av en hund som uomtvistelig er en OES.

OES ble brukt som arbeidshunder av gjetere og bønder som drev dyr til markedene i sydøst England. De hadde liten interesse i hundens utseende, bare i arbeidseffektiviteten. Et av de første navnene til OES var «The Sussex Sheepdog». Andre alternative navn inkluderte: The Smithfield, Cotswold Sheepdog og Cur. Hundene arbeidet først og fremst med kveg og ble brukt til å drive buskapen til markedene. Hundens talent og utholdenhet passet godt til å drive New Forest Ponies likeledes sauer til Smithfield market i London.

Doctor Edward Ker var en tidlig entusiast som gjorde meget for å etablere populariteten til rasen. I 1897 skrev han om muligheten til at rasen kunne miste sin karakteristikk ved så meget innavl for å produsere mer glamorøse utstillingshunder. De største hundene synes å bli foretrukket for deres skjønnhet og styrke, mens gjeterne på den tiden brukte de mindre hundene ettersom de kunne bevege seg fortere.

På en utstilling i 1875 i Curzon Hall, Birmingham, holdt dommeren Mr. M.B. Winn igjen første premie for English Shorttailed Sheepdogs.  «The Drovers Show» ble startet i 1891. På en utstilling i 1894 var 20 av 78 hunder utstilte, OES. Interesse i rasen ble gjenopplivet da egenskapene som kveghund istedenfor sauehund begynte å bli satt pris på. På denne utstillingen i 1894 vant OES Beste Hanne og Beste Tispe in Show, prisen gikk til C. Harpers «Jack» og til H.R. Webbs «Gyspsy Nell».

Tidlige vinnere i rasen stammet fra fire hunder fra 1885-perioden. De var: Bentick Bob, Watchdog, Grizzle Bob og Dairymaid. Mr. H.A. Tilly kjøpte Dairmaid fra en South Downs-gjeter for 30 skillings og en krukke øl. Hun fødte mange utmerkede valper, inkludert «Little Nell». Antageligvis den første OES som vant «The C.C.» (Champion Challenge Certificate «C.C.» blir gitt til beste hanne og tispe på championship shows. Det er ingen grense for hvor mange C.C.’s en hund kan vinne, og ifølge min mening den høyeste utmerkelsen en hund kan oppnå. Det skal tre C.C.’s til for å bli champion).

Første OES champion var champion Sir Guy i 1887. Rasens første rekordholder var champion Fairweather i 1899, oppdrettet av Mrs. Fare-Fosse. Hun vant hennes første C.C. på Cruft’s 9 måneder gammel. Hun vant hele 19 C.C.’s, og fikk C.C. på Cruft’s fem ganger – en rekord i rasen enda ikke er slått!! Hun er blitt utstoppet og er på utstilling i the Natural History Museum i Tring, Hertfordshire.

En berømt avlshund før første verdenskrig var champion Tipp Topp Weather. Han ble solgt til USA for en utrolig sum av 4000 dollar.

The OES Club:
Ble grunnlagt i 1888. Komitéens første oppgave var å fastsette en standard for rasen. Størrelsen var et problem, på heden ble det foretrukket en liten hund, i Wiltshire og Sussex høytliggende landskap en mellomstor hund, mens på lavlandet ville de ha en større og kraftigere hund.

Rasens standard ble bestemt til 22″ og opp for hanner og noe mindre for tisper. Farver og markeringer var et annet problem, for på den tiden var veldig få OES blå eller grå. Den første champion Mr. H.A. Tilly kunne huske var en sort hund med hvite markeringer, champion Kirkdale Bango.

Berømte kenneler og hunder:
I mellomkrigstiden oppsto de tre viktige kenneler – Pickhurst, Pastorale og Mary Sheffield’s Hillgarth. Mary fortalte Barry Croft (oppdretter og dommer Cruft’s 1999) at rasen er fireårig. Hundene skulle ikke vinne meget før de var fullmodne, ca. fire år gamle. Mary likte ikke de lange myke pelsene. Formen til hundene skulle ikke bli forandret når de beveget seg med pelsen i alle retninger. Den korrekte pelsen beveger seg ikke eller forandrer skikkelsen til hunden.

Kanskje den mest berømte kennelen i vår rase er Shepton, etablert i 1881 og fremdeles aktiv til 1985 da Miss Florence Tilly døde.

De tre toppvinnende hundene i Storbritannia er champion Jedforest Don Carlos 40 C.C.’s, champion Zottels Miss Marple of Lameda 52 C.C.’s og hennes sønn champion Lamedazottels Flamboyant, top vinnende hund i Storbritannia to år på rad 57 C.C.’s.

The Wall Eyed Dog (glassøye):
Det var stor overtro blant gjeterne og de valgte helst en hund med et brunt og et blått øye, the wall eyed dog. de forskjellige øynene dannet en vegg mot djevelen, og det ble trodd at disse hundene ikke ville bli blinde.

Kallenavn:
Bobtail, The Duluxe Dog, Barney, Labbetuss

Bobtail:
1. Navnet kommer fra den vanlige halekuperingen av OES. Det ble sagt at halen ble kupert så bøndene ikke behøvde å betale skatt på sine arbeidshunder.
2. For å hindre at hundene jaget viltet til adelen.
3. Som sauer for renslighet.
4. Kanskje for å hindre skade av halen på heden der hundene arbeidet, i kratt og tornebusker.

Halekupering er ikke tillatt i de nordiske land og Tyskland. I Norge har det vært kuperingsforbud i 19 år (Fra 1.juli 1988). Dette har ført til et nytt problem – standarden for en OES med hale. Det er mange varianter av haleføring og det er vanskelig å bli enige om en korrekt haleføring.

The Dulux Dog:
Dulux maling, en avdeling av ICI begynte å bruke en OES i deres markedsføring på 70-tallet. Da den første modellen trakk seg ble det en konkurranse for en etterfølger. 450 hunder var meldt på konkurransen som ble vunnet av Norman Harrison’s champion Ferville Lord Digby. Han ble berømt – Digby the Dulux Dog.

Man kan ane de problemene disse reklamene frembrakte. Den nydelige, nybørstede, langpelsede hunden som bar en boks maling i munnen eller som sitter med labben på en pyramide av malingsbokser. I begynnelsen av 70-årene ble det registrert 5500 hunder! Mange av disse hundene kom til totalt upassende hjem og det oppsto et stort problem med omplassering. Reklamene pågår fremdeles og mange hunder har vært brukt. Den nåværende Dulux Dog er champion Baggybush Midnight Madness.

Barney:
Dette navnet som ble for det meste brukt av barn kommer fra en tegneserie med en festlig OES som har en mus boende i pelsen.

Labbetuss:
Labbetuss er fra et TV program for barn, med en mann i en OES drakt.

Old English Sheepdog er nå en populær rase i mange land, som fremholder naturlige instinkter som gjeting og vakthold. Med den økende rovdyrbestanden i de nordiske land, hvem vet, kanskje Old English Sheepdogen igjen vil bli brukt til å vokte husdyr.

Kilder:
Old English Sheepdog – Beverly Pisano
Our Dogs 27/7-82 The OES CLUB – Jean Collins
Our Dogs 17/5-91  The Old English Sheepdog – Barry Croft
Greater London Book Of Champions 81/82 The OES Origin And History – Lynette Lewis